Nord-Norge del 1

Sommer er tid for seriøse satsinger og i år skulle det satses uten like. Med konkurranser og utenlandsferier satt på hold ble ferien prioritert til et lengre opphold i Nord-Norge etter de særeste artene vi har. Årets klubbtur var satt til Andenes med en uke intens fiske på det dypeste av det dypet i slutten av juli. I tillegg hadde en del av oss satt av et par uker i forkant til utforsking i nord før ankomst.

Henrik og Espen tjuvstarten turen først med et stopp innom Lierne etter canadarøye. Hadde kontakt, men target uteble før turen gikk videre nordover. Henrik fikk allikevel krysset av harr som ny art.

Thore og undertegnede dro noen dager senere. Vi og stoppet innom Lierne. Selv manglet jeg canadarøye og det ble et spe forsøk kveld og morgen uten det helt store. Så noe fisk på loddet, men de stod dypt. Uten dybdekart og dyprigg så ble det et utfordrende fiske. Uansett var det erfaringsmessig lærerikt og vite hva man går til ved en ordtlig satsing. I de få timene det kan anses som mørkt hadde vi en annen art i fokus. Nemlig hvitfinnet steinulke. Lierne er bare et av to steder denne lille arten skal finnes og her blir de visstnok størst. Vi hadde fått et lite tips om hvor vi kunne finne dem og etter noen timer klarte Thore og spotte en. Som hjemme var den ikke vanskelig å be med en liten markbit. Opp på land viste den seg å være over 10g og ny potensiel norgesrekord. Ikke lenge etter fikk jeg også opp en som lå gjemt i et hull. Også denne var over 10g og hakket større enn Thore sin. Målet var å komme over gullkravet på 6 gram, noe som gikk forholdsvis greit. Vi mistet en til hver i samme størrelse, men var i grunn fornøyd.

Morgenbettet ga heller ingen canadarøya. Da var det bare å sette seg i bilen og dra nordover til Porsangerfjorden. Henrik og Espen hadde allerede hatt flere dager oppe i nord etter ulike satsinger. Mye dårlig vær satte en demper for prosjektene, men en ting klaffet så til de grader. Samme dag som vi dro oppover kom de seg ut på hvitskate med Brian Ahlers i Havøysund. Brian som i fjor leverte så til de grader. Ikke mindre enn 13 hvitskater kom opp i løpet av dagen. Noe som må være rekord. Desverre ingen over den magiske 10kg grensen, men vanvittig moro uansett.

Fredag ankom vi felles til Porsangerfjorden. Her hadde vi en uke til rådighet. Alltid lurt med god tid i Nord-Norge da en aldri vet hvor mange dager man faktisk får mulighet til å fiske pga. været. Værmeldingen kan man uansett ikke stole på. Det tok ikke lang tid før Henrik fikk krysset av to nye arter. Krokulke og tverrhalet langebarn er forholdsvis enkle arter å komme i kontakt med der oppe.

Tverrhalet var på det tidspunktet potensiell norgesrekord, men ble visst slått av neste gruppe som kom opp.

Krokulke satt lett mens tverrhalet satt noe lenger inne for Espen, men kom til slutt.

I båten vår var det derimot kun fokus på to av de litt særere artene siden vi hadde vært der før. Etter å ha ligget mye i de områdene som hadde levert artene for andre tidligere hadde Thore et ønske om å flytte seg til motsatt side. Etter mye furting og motmæle ble vi enige om å prøve. På motsatt side ble vi enige om en plass å prøve. Med el-visp foran i båten er det en lek å fiske presist. Ikke mange nedslipp senere hang det plutselig en fantasifisk i enden på slepet mitt. TISKJEGG! For noen år siden var denne arten utenkelig, men nå altså en realitet.

Art nr 137 i boks. Lengdemessig lå den an til norgesrekord, men manglet noen en rekebit i magen på å bikke over. Den lille krabaten tok på et slep med en #14krok agnet på reke. Ellers bar de første dagene preg av mye kongekrabbe som har invadert fjorden. Ikke det aller letteste å dra opp store krabber fra 100m på lett utstyr. I motsetning til i fjor gikk ingen krabber ut igjen og samlet opp til et festmåltid lørdagen.

Selv om middagen smakte fortreffelig så var det ikke like kos for alle etterpå. Espen ble meget dårlig og måtte kaste inn håndklet den kvelden. Etter middag bar det ut igjen. Vi dro tilbake til samme plass som vi fikk tiskjegg og ikke mange nedslipp etterpå hang det jammen på en hos Thore og. Hans art nr 140!

Thore var i grunn fornøyd og i og med at Espen måtte inn så slo han følge. Henrik og jeg prøvde litt til i håp om den siste arten vi jaktet uten at det kom opp noe spennende.

Søndag og mandag blåste for det meste bort. I tillegg hadde Asgeir Kvalsund tatt turen opp i håp om å få krysset av de samme artene. Han skulle også være til Andenes. De 3 første timene i båt ga han ikke mindre enn 3 nye arter! Krok og tverr kom fort, men at tiskjegg skulle sitte etter 3 timer var ganske utenkelig. Snakk om flyt!

Tiskjeggen til Asgeir kom på ny spot og vi ble derfor liggende der en stund. Ikke var vi særlig plaget av krabbe heller. Etter noen timer melder Thore om noe potensielt spennende i enden av slepet. Og jammen kommer det ikke opp siste target.

Nordlig ålebrosme og Porsanger grand slam i boks. Thore som også hadde blitt veldig dårlig i magen av helt andre grunner var da meget fornøyd og kunne senke skulderne.

For Asgeir og meg ble det da all inn på nordlig ålebrosme, Thore ble igjen på hytta og Espen og Henrik manglet fortsatt tiskjeggen.

Vi måtte utnytte de vinduene med rolig vær så godt vi kunne. Det å ligge på dypet i mye vind og store bølger ga som regel lite uttelling. De små fiskene er nok avhengig at slep og søkke ligger mest rolig på bunn.

Onsdagen lykkes Henrik med å lande ikke mindre enn 2 tiskjegg. Først på liten krok og så på større tiltenkt ålebrosme til Espens store fortvilelse.

Turen nærmet seg slutten og resten øynet fiasko på ålebrosmefronten. I et desperat forsøk ble mye torsdagen brukt til å grave sandmark og andre alternative agn i håp om at det ville være utslagsgivende. Natt til fredag kom vi oss utpå igjen og hadde et godt vindu fram til avreise lørdag morgen. Espen og Henrik fortsatte på den plassen som hadde levert ålebrosme for oss, mens Asgeir og jeg bestemte oss for å prøve et annet område med litt annet struktur. Det skulle vise seg å være utslagsgivende for på første nedslipp senere hang riktig art i enden av surret på slepet. Den hadde valgt reke framfor sandmarken. Art nr 138 i boks!

Med det kjørte Asgeir reke på alle sine kroker og på 3 nedslipp hang riktig art for han også. Et beist av en ålebrosme med 100g over norgesrekord! Art nr 124 for han.

Dette var virkelig kvelden hvor alt skulle klaffe. Mens vi drar ålebrosmer, melder Espen om at tiskjegg er i boks og Henrik får nordlig ålebrosme også. Espen melder seg også inn i klubben med 2 tiskjegg.

Espen og Henrik flytter seg etterhvert til området der vi fikk våre ålebrosmer i håp om at det skal levere. Og jammen får ikke han på første nedslipp også. Alle ålebrosmene kom på reke så det var tydelig at gravingen av mark var litt forgjeves.

Asgeir og jeg er egentlig fornøyd og drifter rundt mindre målrettet etter en av fjordens bingoarter. Espen og Henrik tar turen bort til der vi ligger og vi blir enige om at Porsanger er ferdig og vi setter kursen mot Andenes en dag tidligere. Alle 5 har fått alle 4 targetarter med bra vekter så vi har all grunn til å være fornøyd. På siste oppsveiv henger det i tillegg en stor tiskjegg på slepet mitt. Denne er 3gram over norgesrekord og er et strålende punktum for denne delen av ekspedisjonen.

Med potensielt 4 nye norgesrekorder og alle target på alle 5 må vi si oss strålende fornøyd. Del 2 blir dog enda sykere.