Rapport fra Lierne
Da var det duket for ny tur, denne gangen sammen med selveste Fosen svartfeskarlag og Thomas Olsen. Ole og jeg møttes på Røra og kjørte sammen derfra. Første target var hvitfinnet steinulke (hfsu) da Ole manglet denne. Kort oppsummert: mye vann i elva så det ble mest nei.
Før vi dro til hytta tok vi en kjapp tur til Sverige, før vi sjekket inn og fikk en gjennomgang av båten. Vi rigga utstyr og høstet mye nyttig informasjon fra utleier før Torstein og Thomas kom. Det tok ikke lang tid før vi fikk rotet oss utpå og begynte dorginga. Det tok heller ikke lang tid før vinden ble såpass ille at det ble utfordrende å dorge. Etterhvert som det begynte å lyne rundt oss søkte vi ly på Langøya. Torstein og jeg floket sammen flere av stengerne våre på tur inn da vi dristet oss til å sette ut flere stenger enn hva Ole mente var fornuftig i vinden.
Karene smiler bredt til tross for gråværet i horisonten.
En drøy time senere hadde været passert og vi kjørte utpå igjen mens Thomas tråkket i vei på kajakken sin. Noen timer senere med flere usikre loddskudd satte vi kursen i land, Ole og Torstein ga seg for kvelden og jeg fortsatte dorgingen til neste morgen uten hell.
Ole og Torstein tok over båten på morgenen og jeg gikk å la meg, de passerte Thomas ute på vannet, “fotan min bare går å går dæm!” ropte han fra kajakken han la ned imponerende mange timer i den helga. Atpåtil mistet han en fisk etter ca 5 minutters fight, etter beskrivelsen av kampen konstaterte vi med at det var en pen canadarøye, virkelig surt at den ikke ble med helt inn. Så vi dro til Sverige og handlet mat og trøstefisket etter harr og sik på tur over. Med vomfyll og folkøl var vi klare for ny runde, timene gikk og til slutt satt den endelig!
Enormt deilig at det klaffet, og kult at fisken tok på harr i agnskalle. Vi dorget på i noen timer til før det ble kveld igjen. Påfølgende dag brukte jeg på å kose meg med enkelt fiske. Torstein og Ole dorga i vei og fikk lønn for strevet, ny art på Ole!
Art nummer 105 for Ole, fisken tok på en røyeimitasjons-wobbler, bra fisket!
De neste timene dorget de videre i håp om at Torstein, tredjegangs reisende, også skulle få den mystiske canadarøya. Slik ble det typisk nok og dessverre ikke.
Ole og jeg måtte sjekke et par plasser etter hfsu og fant til slutt, nok en ny art for Ole!
Turen ble avsluttet med stil og vi kjørte hjem. Lierne og Kvesjøen skal gjentas.
Skrevet av Tage Aarstad