Tilbake til Egga

Siste uken i juli var det dags for å vende tilbake til de dypere partiene på Eggakanten utenfor Andenes i Nordland. For 2 år siden var det full suksess med nye arter og de første isskatene tatt på stang i verden. I tillegg at det er den foreløpig den beste plassen å krysse av isgalt og blåkveite fra fastlandet i Norge har gjort det til en ettertraktet destinasjon for artsfiskere. Tage Aarstad som er prospekt i klubben hadde tatt ansvar for å arrangere tur. Fra klubben utenom Tage var det kun Albin og Vetle som fikk til å ta turen. Resten reiser opp neste år. Utenom klubben var det Markus Strandstad, Carl Otto Curran, Espen Berntzen med Tage i en leilighet, mens Vetle, jeg hadde besøk av Knut Syvertsen som slang seg med i siste liten etter at noen måtte melde forfall. I tillegg var Tom Ole Holth og Charlie Haug med sine fruer Gry og Unni i egen leilighet og egen båt. Rapporten kommer til å omhandle båtene til galskap medlemmene.

Vi hadde valgt ulike reisemetoder. Vetle og jeg kjørte oppover lørdag morgen, mens Tage og Markus måtte reise opp senere. Campen vi gikk for var samme som sist. Nordfish har camp på en gammel militærbase med fine leiligheter, topp sløyerom med kjøl og fryserom, fin butikk og utmerked service. For vårt fiske har de strålende G&M alubåter i rundt 20 fot med 100-115h. Vetle og jeg hadde hatt dialog på forhånd om å få lov til å montere en hurtigbrakett for motorguide. Når man fisker på særdeles dypt vann er det lite fristende å slippe anker. Med motorguide kan man ligge stille og flytte seg akkurat når man vil. Veldig takknemlig for at de lot oss montere. Braketten for 12/24v versjonen står igjen på båten hvis andre vil ta med motor opp selv.

Etter par og tjue timer kjøring fra Oslo ankom Vetle og jeg campen på formiddagen. De neste timene gikk til å knyte rigger, montere brakett samt få i oss middag før det bar utpå. Vi hadde et lite vindu for å teste dypet. Selv om vi ikke kjører mer enn 10 nm ut fra land må vi allikevel respektere vær og vind. Spesielt i Nord-Norge. Målet var å se hvordan 12V motorguide ville holde i strøm og vær der ute. Det holdt så det suste! Vi lå helt stille uten at motor måtte anstrenge seg for mye. Desverre rakk vi bare et nedslipp før vinden tok seg opp. Å fiske på 750m dyp tar sin tid. Vi regner 10-15 min for å treffe bunn, vente 20-30m for så å bruke rundt 30 min på å sveive opp. Fangsmessig var det ikke mye å velge. Tror det satt blåkveite og isgalt på første nedslipp uten noen nevneverdig størrelse. Siden vinden tok seg opp tenkte vi å prøve noen slipp på uer. Heller ikke her var det noe nevneverdig bett, men Vetle fikk dratt opp en meget respektabel uer som dro vekta over 7kg som er gullkravet på artsfiske.com.

Det ble ikke mange nedslipp for vinden tok seg opp og vi måtte komme oss innover. Turen ut tok 30 min, inn tok 1,5 time.

Mandag var Tage og Markus kommet seg utpå. Vetle og jeg trengte litt mer tid på å komme oss etter kjøreturen. Unggutta kunne for melde om fine forhold og Tage fikk krysset av isgalt og blåkveite på første nedslipp, mens Markus fikk isgalt som ny art. #114 for Tage og #89 for Markus.

Vetle og jeg valgte å legge oss litt grunnere for å utforske. Vi startet lenger opp i renna på 500m. Mange av de rare artene skal forekomme fra 3-400m og dypere. Ikke sikkert det er nødvendig å ligge på 750m. På 500m var det merkbart mindre fisk. Blåkveitepers på meg og en mindre uer på Vetle var det eneste som kom på de 4 nedslippene. Vi valgte derfor å flytte oss til kanten av renna på 750m. Her var det bare å taue blåkveite/isgalt på hvert nedslipp. Vetle begynte å føle seg sjøsyk så var kun jeg som fisket. Klokken begynte å bli mye så vi valgte å flytte oss og ta et nedslipp midt i renna. Etter rundt 30 min venting merket jeg noe alvorlig forskjell i tyngde på vei opp. Tyngden var jevn med stadig små utras. Skulle endelig isskata sitte? Den som unngikk meg for 2 år siden. Etterhvert som det nærmet seg var vi begge sikre på at det var rett art før vi plutselig fikk øye på en helt annen form og størrelse enn det vi hadde trodd. I enden av slepet hang det nemlig en bælfeit blåsteinbit!

Vekta dro seg ned til 14,3 kg og forklarer hvorfor det var så hinsides tungt å sveive opp. Litt antiklimaks da jeg har arten fra før og Vetle mangler den. Allikevel kul art å få fra fastlandet da min forrige er fra Svalbard. Vetle var følte seg fortsatt dårlig så vi bestemte oss for å dra innover.

Hele tirsdag og onsdag blåste vekk. Da var det rett og slett ikke forhold for å komme ut med båt. Dagene ble brukt til å lage god middag, plukke molter og knyte rigger til de resterende dagene.

Torsdag var det mulig å komme utpå igjen. De andre hadde kommet seg på dypet først og meldt at strømmen var blitt vesentlig sterkere enn før vinden tok seg opp. Vi bestemte oss for å fiske på grunnere vann i håp om litt matfisk. Det var triste saker. De på campen mente det at mye av fiskene hadde gått dypere siden temperaturen i vannet var unormalt høyt. Kveite fant vi hvertfall ikke. Vi prøvde litt på skjellbrosme og stor brosme først. Stor brosme var det ikke på plassen, men ble en del fin hvitting, skjellbrosme og mindre uer til mat.

Da hågjel og svarthå begynte å dukke opp var det bare å rømme plassen. Vi prøvde litt etter rødspette før vi ved midnatt do etter seien. Mellom noen topper langt ut fant vi noen store og begge perset med 10+ på spinn. Vetle fikk størst på 13,6, mens min dro vekten til 10,3kg.

Fredag var det meldt mye strøm, så vi valgte å fortsette innaskjærsfiske. Vi satte av dagen til kveitefiske. Vi hadde tross alt også et mål om å ta med mye mat hjem. Kveitefiske blanket vi så til de grader med, men litt bingo hadde vi allikevel. Mellom 2 topper ble det plutselig bare tungt på jiggen til Vetle. Opp fra bunn kommer det bare en massiv kjeft og det tilsier selvfølgelig breiflabb!

Art #134 for Vetle! En real bonusfisk! Utenom noen små lubb og en ok torsk var det ikke mye å melde fra fredagen. Tage og Markus derimot måtte reise hjem søndag natt og bestemte seg derfor for å gnu i 24t utpå dypet i ekte galskap ånd. Vetle og jeg derimot prioriterte søvn og for å bruke mesteparten av lørdagen til dypet.

I løpet av kvelden fikk Markus endelig hull på blåkveite byllen og art #90 i boks. Vi møtte dem utpå for å overbringe litt mat og da kunne de melde om feilkroket isskate på Markus. Utrolig kjipt å være så nær, men fint å se at de fortsatt er der.

Foto: Tage Aarstad

Rett og slett en drømmefisk.

Vi la oss midt i renna der blåsteinbiten hadde kommet opp i håp om den for Vetle og isskate for meg. Med siste dag var det bare å brette opp armene og sveive som julig. Sjøen var paddeflat og forholdene nydelige. Strømmen som skulle være avtagende derimot var ikke på lag. Selv om båten stod dønn i ro, lå snørene nesten vannrett ut bak båten.

Motorguide på jobb

Timene går. På mine oppsveiv er det stort sett blåkveite, mens Vetle drar komboer. Jeg velger å kjøre uten selvlysende slange i håp om å unngå dypets rotter. Vet ikke om det, samt større agn er utslagsgivende, men opp kommer hvertfall en godkjent blåkveite på 3+. Ny pers på turen.

Foto: Vetle Westli

Vi nærmer oss slutten av turen og jeg melder om annerledes tyngde. Ikke like tungt som blåsteinbiten, men fortsatt noe anerledes. Etter 35 min med sveiving ser vi noe større hvit komme opp fra dypet. Vetle melder om ny blåsteinbit og holder på å kaste meg over bord før vi ser at det er 2 fisk på slepet. En liten isgalt og selvfølgelig en isskate i enden! Euforisk opplevelse og art #146 for min del! En virkelig drømmeart siden jeg opplevde den rundt meg for 2 år siden.

Foto: Vetle Westli

Skaten tok på 2 kroks slep med svart slange 8/0 og en halv pir. Vet ikke om det var utslagsgivende, men 7 nedslipp midt i renna på 750m og en blåsteinbit og en isskate vitner ikke om utelukkende flaks.

Vi rekker et par nedslipp til før vi må kaste inn håndklet. Selv lar jeg være å fiske. Føler meg rett og slett tilfreds.

Selv om gruntvannsfisket var labert eller alle target og planer ble gjennomført kan vi ikke klage på nye gromme arter og opplevelser. Alt i alt en strålende tur med hyggelige folk. En stor takk til alle som var med på turen! Lykke til de neste idiotene som velger å sende agnet ned på 700m +.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *