Finnmark – Del 1

Da var det endelig tid for årets idiotiske satsning. Destinasjon var satt omtrent så langt øst man kommer i Norge for å utforske upløyd mark. Turfølget bestod av 10 personer hvorav 2 var innlånt fra Team Alternativ (Charlie og Gry). Vi hadde booket oss inn i 1 uke på Varanger Brygge som ligger i Bugøynes med Varangerfjorden som vår lekegrind. Mer om det i del 2. Utålmodige som vi er måtte vi selvfølgelig starte turen tidligere. Det er tross alt ganske langt å kjøre fra Oslo til Bugøynes med båt på slep. Team Alternativ tjuvstartet og dro allerede onsdag og hadde Jarfjorden som sin destinasjon, mens Espen, Vetle, Thore og jeg satte kursen nordover henholdsvis torsdag og fredag, og hadde Pasvikelven som vår destinasjon.

24 timer i bil med henger innebærer som regel noen utfordringer med bil og dekk. Gjennom grusveiene i Finland kunne Charlie melde om flatt dekk.

Ikke bare en, men to ganger! Heldigvis kjente redningsbilen camp eieren i Jarfjorden og Charlie og Gry ble transportert hele veien til campen.

Lenger sør kunne Espen melde om turbo problemer rett over grensen i Sverige. Heldigvis kjører han Volvo (enn så lenge) og det var easy fix på verkstedet i Sverige. Espen og Vetle som hadde reist torsdag kveld hadde mistet sitt forsprang til Thore og meg. Rett før Sundsvall kom det melding om flatt hengerhjul. Heldigvis hadde jeg et reservehjul slik at de kom seg inn til Sundsvall. Selvfølgelig litt utfordring å finne nytt fredag kveld, men det gikk til slutt. Etter en lang dag på tur slo vi opp camp nærmere Haparanda for noen timer på øyet.

Dag 2 på reise gikk ganske smertefritt. Noen obstruksjoner i veibanen bare.

Helt til vi skulle kjøre ned Pasvikdalen. Vi konkluderte med den verste asfalterte veien vi noensinne hadde kjørt på. Godt den bare var 10 mil. Vel framme var det bare å fyre opp alle termacellene og innlosjere seg i Øvre Pasvik Camping. Pasvikelven huser mye stor fisk, men for oss artsfiskere var det lagesilden som var mest interessant i første omgang. Her skal den visstnok ha et litt mer variert kosthold enn plankton, og da burde mulighetene være bedre.

Vel framme måtte vi selvfølgelig teste litt fiske fra brygge. Det var masse fisk som vaket. Vetle fram med fluestanga og jeg med spesialhekler. Vakingen minnet mye om lagesildfisket i Stavangerområdet. Etter uttallige bomtilslag hos Vetle nappet det plutselig på heklet mitt. Med UL stang ble det ganske frisk fight og det var tydelig at det var en sik/lagesild som var på. Tåpelig nok røyk fortommet fordi jeg ikke hadde giddet å bytte… Vetle fikk så en liten blank fisk. Pulsen steg, men det viste seg å være sik bare. Vi holdt ut noen timer før det ble sengetid.

Etter frokost var det bare å sjøsette båtene. Ikke det beste slippet akkurat for 18 fotere, men med ryggemester Thore gikk det fint. I Pasvikelven må man ha grenseskilter på båten for å fiske. Det må man egentlig på politistasjonen i Kirkenes for å få. Heldigvis hadde campen til utlån da vi kom fram fredag kveld.

Vel utpå var det bare å lete opp stimer.

Pasvikelven er forholdsvis grunn, men vi fant et område med 15-20m dybde med sporadiske stimer høyt og lavt.

Her ankret vi opp med elmotor og ventet på at stimene skulle passere. Solen strålte, og vinden var passe irriterende. Taktikken var å fiske aktivt med en stang, og passivt med en annen. Etter en time så jeg at det var noe som ikke stemte med den passive stangen. Da jeg sveivet den opp kjente jeg små ristinger og pulsen steg da en liten blank fisk gikk inn mot håven. Måtte ta en 2-3 sjekk for å konstantere at JA det var lagesild! Art nr 152 i boks! 1 tonn av skuldrene for kanskje den mest frustrerende arten å fiske etter i Norge. Ikke stor, men art er art!

Må rette en stor takk til Pieter Beelen, Pascal Rommelaere, og Sjors Waterschoot som jeg har sparret mye med for å finne riktig taktikk for denne møkkafisken. Nå vil jeg ikke si at en fangst (1 er flaks, 2 er..) er mye å gå etter, men teorien stemte hvertfall til 1000. Troen i troppen steg til topps. Skulle det være så enkelt? Nei såklart ikke. Vi ga det noen timer til før det blåste opp. Inn for en rask middag og hilse på Øyvind og Svenn-jonny som hadde tatt turen innover. De hadde også hatt sine utfordringer med veien.

Team alternativ hadde vært med i Jarfjorden Open og kom på henholdsvis 6 og 8.plass.

Fiskemessig var det ikke så spennende. MYE krabbe og matfisk i mindre størrelse. Gry slo til med fin fin gråsteinbit som ble nytt kryss i boken.

Etter middag var det utpå igjen. Solidarisk som vi er i klubben mister man stengene når man har fått arten. Svenn-jonny ble med i båten, mens Øyvind hadde manko på søvn og vi så ikke snurten av han før dagen etter. Fisket var steindødt selv om vi så fisk på loddet. Vi så flere større fisk som var innom og skjønte fint lite da den ene stanga plutselig sto i full bøy. Det ble en morsom fight på lett utstyr.

Vi tenkte at den var lett 2+, men var faktisk ikke større enn 1,4. Marginalt nok ikke ny pers på Thore, men ble en fin matfisk allikevel. Stort mye mer skjedde ikke og da mørket kom mistet vi troa. Vetle og jeg køyet, mens Thore og Espen sov noen få timer før det bar utpå igjen. Utenom massive stimer på loddet, var det fortsatt steindødt. For en dustefisk…

Mandag morgen gikk turen videre til Bugøynes via Kirkenes. Vi dro innom politistasjonen for å hente grenseskiltene til en evt. annen anledning. Tydeligvis ganske viktig om man skulle risikere å komme nærme grensen til Russland.

Ellers ble det handling på butikk, polet, henting av agn og Espen Krohg og Henrik før vi satte kursen til Varanger Brygge.

Mer om det i del 2.