Finnmark – Del 3

Da var vi kommet til siste del av sommerturen. Øyvind og Svenn-Jonny hadde satt kursen mot Porsangerfjorden for å krysse av tiskjegg. Espen, Thore og jeg hadde sett oss lei Finnmark. Vi hadde planer om å teste ytre deler av Varangerfjorden, men med en middels værmeldingen tok vi helomvending og satte kurset sørover til Midt-Norge. Det var litt utfordringer å komme seg avgårde. Espen trengte nye bakdekk, som tydeligvis ikke er det enkleste å få tak i Nord-Norge. Heldigvis løste det seg utover dagen. Vi hadde avtalt et pausestopp med overnatting i Nord-Sverige på grensen til Finland. Det var ikke et tilfeldig utvalgt sted, men et område som skal huse en bestand med en annen type steinsmett enn den vi har hjemme.

Vel framme rundt midnatt fikk vi raskt satt opp en camp på rasteplassen før det var fram med hodelykt og UL-stang. Selv om det ikke ble riktig mørkt så hjelper det med hodelykt i svakt lys. Fisket er Identisk som vanlig steinsmett, og innebærer leting under steiner. Det tok ikke altfor lang tid før Espen meldte observasjon av riktig type fisk. Jeg som fisket rett bortenfor kunne bare melde om abbor så langt. Espen fant en liten lomme hvor han observerte flere. Etter å ha mistet en fikk han flekket opp et flott eksemplar.

Da tok det ikke lang tid før jeg fikk fiske på plassen. Litt gnuing under steinene hang det plutselig på en hos meg også.

Thore som hadde fisket litt nedstrøms kom etterhvert og fikk plassen for seg selv. Desverre kom lyset stigende, og med det ble abboren plagsom. Det ville seg ikke for Thore, men det var heller ikke så farlig siden det ikke var en “norsk” art.

Etter å ha konfirmert med Jani Hakkarainen, som er en av de ledende artsfiskerne i Finland, så fikk jeg bekreftet at begge mest sansynlig er Cottus koshewnikowi eller rysk simpa som den heter på svensk. Kun 3 fangster er registrert på 50-klubben i Sverige som tilsvarer vår artsfiske.com. Det i seg selv er ganske kult. Det ble forøvrig min art nr 319 på verdenslisten.

Med lyset kom varmen, og det var nesten umulig å sove i den sommervarmen som var. Vi fikk noen timer på øyet i teltet før turen gikk videre.

Øyvind og Fyen hadde ankommet Porsanger. Det tok ikke mange dager for dem før tiskjeggen var i boks. Art nr 146 for Øyvind, og 136 for Fyen.

Noe mer enn det brukte de ikke tid på før de satte kursen hjemover.

Vi nærmet oss vår destinasjon, og med 1 time igjen blinket det rødt i dashbordet til Espen. Da var det bare å stoppe langs veikanten og ringe falken. Thore og jeg kjørte inn til hytta for å sette av min båt før vi dro tilbake for å hente Espen. Heldigvis var falken kommet og vi kunne plukke opp Espen og båt, mens bilen ble stående igjen på verkstedet. Ankomst som var beregnet til litt over midnatt ble fort nærmere klokken 4. Etter nesten et døgn på tur med laber søvn så var det bare å køye og prøve å sove ut. Nesten utholdelig i 30+. Ikke noe for oss som foretrekker Nord-Norge kontra syden i sommerferien.

Dagen etter dro vi inn for å hente bilen. Heldigvis var det quick fix på problemet. Vi fikk handlet litt proviant og slappet av på hytta. Med over 30 varmegrader og minimal vind så drøyde vi til kveldingen før vi tok turen utpå.

På land forberedte vi litt nedbrytbare fluposer og fleskogduppe til middag.

Med fulle kalorilagre for et par dager var det bare å komme seg utpå. Vi startet med å fiske litt småsei til agn. Som det alltid er når man trenger agn så er det vanskelig å finne dem. Vi fikk heldigvis truet opp en 10stk før vi satte kursen for dypere vann. Vel utpå var det bare å sende ned en kroks slep med hel agnfisk. Vi tok agnsjekk etter ca. 45 min og prøver alltid å ha et agn liggende nede. Etter at Thore hadde sendt ned sin andre for dagen og jeg var på vei opp for mitt første agnsjekk så runnet det hardt på stanga til Thore. Vi tenkte begge stor kveite først. Thore ga den litt tid før tilslag ble satt, og det ble møtt med full spenn i stanga og god tyngde. Fighten startet ganske udramatisk med bare tyngde. Etterhvert som han nærmet seg toppen satte fisken i vei på et run. Vi hadde fortsatt kveite litt i bakhodet. Da den nesten var oppe bestemte den seg for å legge seg mot strømmen og det var nesten umulig å få inn sene. Vi vurderte å slippe elmotoren for å komme nærmere fisken, men heldigvis kom den nærmere mens vi diskuterte. Opp fra dypet kunngjorde det seg en massiv skate av riktig sort. Den største skaten Thore og jeg har sett. Det var da neste problem oppsto da vi innså at håven nok ville være liten. Etter litt om og men, fikk vi lirket den inn og løftet den ombord sammen. Første svartskate (Dipturus nidarosiensis) på plass i båten!

166cm lang med vingespenn på 114cm ble den estimert til 22,5kg avChrister Gjøvaag. En fantastisk fisk og solid oppgradering av Thore sin tidligere pers. Og det etter bare 2 timer fiske! Solidarisk som vi er ble stangen overlatt til meg slik at jeg kunne fiske videre med 2 stenger. Det tok ikke lang tid før det kom flere tullenapp hos med. Etter 2 utras uten kontakt kom det et kontant napp. Ga fisken litt tid før jeg satte tilslag. Det ble møtt med god bøy og jeg var sikker på at rett sort var på plass. Over halvveis mistet jeg litt troen. Det ble litt for lett, men da den kom seilende opp under båten så var det i det minste rett type fisk. Den gikk lett inn i håven og i båten var det bare å sjekke krokfeste, over og undersiden for å konkludere at JA svartskate nr 2 på plass i båten etter 4 timer fiske!

Fantastisk lettelse og art nr 153 i boks! Med sine 4960g er det den miste svartskaten som er registrert på artsfiske.com. Det gjør meg ingen ting. Art er art! Espen som lå 20-30m ved siden av hadde ingen ting å melde. Vi byttet derfor plass og holdt han med selskap en times tid. Espen holdt det gående, mens vi dro inn for å sove. Utpå morgenkvisten tikket det inn bilde med rett sort! I morgenørska hadde snørene gått i hverandre. Det var blytungt å sveive opp og på den første stangen hang det på en fin spisskate. Da Espen sjekket den andre stangen etterpå var det tungt der også. I enden hang det fin liten svartskate der også. Full klaff på gjengen etter kun en halv dag utpå.

Ganske like skater, men noen ulikheter. Enkleste måte å skille ved at spisskate har marmoreringer og lysere på undersiden, mens svartsakte er helt brunsvart både på over og undersiden med litt lillaskjær på vingene. Spisskaten (Dipturus oxyrinchus) veide 7,530kg, og svartskaten veide 6,795kg. Lite eksemplar, men art er art! Nr 149 for Espen. Rett og slett en uforglemmelig natt utpå. Vel inne på land var det bare å feire med sjampis. Det ble en kort tur utpå i kveldingen for å teste en ny plass, men batteriene til minn kotaen gikk tom etter et par timer så da var det bare å komme seg innover igjen. Vi var egentlig fornøyde.

Dagen etter tok vi turen ut i havgapet etter noen strabasiøse satsinger etter nye arter.

Kikkfiske endte med flere skrubbsår i ura, men vi fikk hvertfall testet en ny plass etter en art som ingen har fått på stang i Norge. Vi ble hvertfall litt klokere selv om det ikke ble noe suksess. Kvelden ble derfor brukt til å utforske den lokale puben istedenfor.

Dagen etter tok Espen turen hjemover. Han hadde litt lenger etappe enn Thore og meg. Kun 30+ timer i bil fra Bugøynes og hjem. Litt redusert etter dagen derpå kom vi oss utpå. Thore hadde fått tips om en plass for en art vi begge manglet. Vi ga den et godt forsøk med systematiske drift over området. Foruten noen ok hyser og en stor glassvar mistet så var det ikke fryktelig spennende.

Det er vel det man må forvente når man skal få de siste kryssene inn mot 160. Dagen derpå var det bare å sjekke ut og sette kursen hjemover. Til de som har fulgt med har alle bilene hatt bilproblemer utenom meg selv. Det skulle selvfølgig skje hos meg også med 4 timer igjen. Da var det slutt på et av de bakre hjulene. Heldigvis hadde jeg reservehjul slik at det ikke ble noe langt stopp. Vel hjemme var det bare å skaffe seg 4 nye sommerdekk og 3 nye til båthengeren. Det er vel det som må til om man skal gjøre idiot satsinger i nord.