Busejakt i Barentshavet

De gale har det sånn passe…

Skrevet av Øyvind Sundet:

Nå får jeg dårlig samvittighet hver gang jeg ser at Thore er pålogga, så det er best at jeg får ræva i gir og skriver rapport..

Vi er flere i klubben som hadde noe uoppgjort med vanlig ringbuk, så en klubbtur til Sørøya for å jakte småjævelen har vært diskutert lenge. Det var mange som meldte seg på i forkant, men når det nærma seg avreise så trakk den ene seg etter den andre. Kun to helter sto igjen når dato for avreise nærma seg: Thore og undertegnede. Det er lang til Sørøya. Thore sto opp klokka 05 på torsdag og dro på jobb i Oslo noen timer før han satte kursen nordover. Jeg var på kurs på en lakselodge i Sør-Trøndelag og ble kjørt til en bensinstasjon i Steinkjer hvor Thore plukka meg opp, derfra gikk turen til Namsos. Thore fikk ca. en time på ryggen mens jeg pakka og så satte vi oss i bilen. Det hadde stort sett vært drittvær på Sørøya, men Gislefoss spådde opphold og lite vind i helga.

Kjøreforholda var sånn passe, og vi kom oss over fjellet til Finse (troe jeg det var) før vi stoppa på en rasteplass og fikk noen timers blund på øyet i forsetet på bilen. Jeg husker vagt at jeg var så trøtt at det føltes som om øyeeplene mine skulle sprekke og jeg begynte å lure på om det kan være sant at de gale skal ha det så godt

Fredag morgen var været fin-fint og vi tura videre. Et eller anna sted fikk jeg tid til et teams-møte mens vi venta på ei ferge og det var bare smil, skitsnakk og trøtte tryner hele veien til Øksfjord, hvor vi fikk vente noen timer på siste ferga til Hasvik.

Vel fremme i Hasvik var vi ikke sene med å trekke på oss vaderne og hoppe uti vannet, bevæpna med vindu og småkroker. Vi hadde imidlertid bomma en time eller to på tidevannet, så eneste fisken vi så var ei dvergulke. Ja, ja. Hotellet i Hasvik var fullbooka, samme med campen i Sørvær, så vi tok en liten sightseeing på øya før vi fikk noen nye behagelige timer i forsetet på volvoen.

Gislefossen hadde ikke jugd når det kom til helgeværet. Temperatur rundt null, sol og vindstille! Vi tok en tur til Camp Halibut, hvor vi handla litt mer fiskeutstyr, handla reker på coopen i Hasvik og fik sikra oss ei seg på Camp Halibut. Dessuten fikk vi oss et deilig måltid på puben i Breivikbotn.

Vi fikk også tilbrakt aaalt for mange timer på fergeleiet i Hasvik.

Da det ble mørkt og det begynte å nærme seg fjære dro vi tilbake til fiskeplassen med friskt mot og sviktende mental helse. Vi så først litt kutlinger og noe som viste seg å være langebarn. Veldig fristende å fiske på dem, men når klokka tikker mot flo så er det ikke tid til sånt!

Det tok ikke lang tid før Thore jubla over art nummer 153! Nå gjensto det bare for selveste meg selv å finne en.

Jeg vasa rundt på fjæra der. Det var egentlig mye mer liv enn jeg hadde forventa: kutlinger, langebarn, tangstikling, tangsprell, ulker, og et par småtorsk, men ingen flere buser….

Thore hadde dradd vinduet sitt et godt stykke opp på stranda, og jeg bestemte meg for at når vannet når dit så får jeg bite i det sure eplet og starte planleggingen av neste tur, men da det bare var 10-15 cm igjen før vannet nådde opp til merket så ropte Thore «Her er det en», og ganske riktig: På et patetisk lite tareblad som kråkebollene ikke hadde dreid å fortære lå det en liten luring! Det tok vel omtrent ti sekunder fra jeg slapp ned rekebiten til busefar hadde slukt den. Jeg venta enda noen sekunder før jeg løfta, og fisken fulgte med! Omsider satt #145: vanlig ringbuk!

Jubel, snørr, gledestårer og litt råklining i fjæresteina og så begynte vi å se om vi kunne fiske noe av alt det andre vi så der.

Thore fikk en sandkutling, mens jeg jakta på langebarna som ikke ville bite. Det dreit jeg en lang marsj i, for target satt for begge to, og nå var det bare snakk om en de-fuse før vi gav oss.

Fiskene ble veid, målt og fotografert på Camp Halibut. Thores fikk svømme videre etter seansen, mens min ble ofret for vitenskapen. Kutlingen Thore fikk var, så vidt jeg kunne se en ganske vanlig sandkutling, men siden det sannsynligvis er snakk om Norges nordligste stangfanga kutling så havnet den på sprit og er nå sendt til Kroatia for litt dyp nerding.

Thore åpna seg en pils. Tror dette var hans fjerde forsøk på å drikke en pils på turen, men heller ikke denne gangen klarte ha å fullføre. Det begynte å bli lenge siden noen av oss hadde sovet skikkelig, så en varm dusj og hver vår seng, så var det koma frem til søndag morgen.

Vi kjørte fra Breivikfjord i godvær i god tid til å rekke første ferga fra øya. Med ei god natts søvn og hver vår nye art var stemninga på topp! Lopphavet var som et speil og det ble litt landskapsbilder, både på fergeturen og langs bilturen sørover.

Norges dyreste fisk?

Det ble også litt tid til å tenke. Tenke på galskapen vi driver med. Fiskene som hadde gitt så stor glede veide 2,92 og 4,43 gram og følgende regnestykke ble satt opp:

Med en kilopris på 1,1 mill. må vel buse være noe av det mer eksklusive du kan servere??

Jeg husker det ble natt, men ikke at vi sov.. Thore sto for mesteparten av kjøringa, mens jeg holdt i rattet innimellom. Når jeg blir stor, skal jeg også ha volvobil!

Vi ankom Namsos en eler anna gang på mandag. Jeg fikk lokka Thore inn på en kaffekopp før han kjørte sjarmøretapper på snaut 100 mil hjem til Askim

Takk for turen, Thore! Det var en tur som aldri blir glemt!