Himmelsprettur etter dustesil
I 2023 dukket det opp en ny type sil på artslistene til folk. Den var selvfølgelig silkongen Asgeir Kvalsund som oppdaget. De fleste i klubben var litt treige med å komme seg avgårde og da fellesferien kicket inn hadde også pigghåen meldt sin ankomst. Da er det som regel håpløst å fiske noe som helst annet. Silfiske er jo kjent som noe av det aller mest frustrerende fiske for artsfiskere. De kan til tider være vanskelig å finne eller håpløs å få til å bite på kroken. Ikke rart de ofte betegnes som dustesil. Nå er det altså fire ulike siltyper som er tatt på krok i Norge. Tidligere var det nok med storsil og småsil. I 2019 kom det store mengder havsil, og i 2023 oppdaget altså Asgeir at det også er store mengder uflekket storsil. Asgeirland er kjent som storsilensmekka, med mulighet til sil på størrelse med små horngjel. Himmelspretthelgen bestemte hvertfall fem fra klubben å ta turen opp etter ny art. I tillegg er området kjent for tangbrosmeland når mørket senker seg. Fra Bergen kjørte Espen og Henrik med sin båt, mens Daniel, Vetle og undertegnede kom fra Øst. Etter rundt 9t i bil var det bare å sjekke inn i rorbuen akkurat i det mørket kom.
Foto: Daniel Andre Bjørndalen
Etter å ha lempet ut alt utstyret bar det ut i moloen for å fiske tangbrosmer. Vetle manglet både nordlig og strandtangbrosme. Det tok ikke mer enn 15 min ned rekebiten ned i steinmoloen før det dirret i stangtuppen. Opp kom ny art på Vetle. Ikke det største eksemplaret, men art er art.
Nordlig tangbrosme og art nr 138. Noe annet enn krabbe kom ikke opp den kvelden. Etter lang biltur var det heller å prioritere søvn før en lengre dag på sjøen.
Fredag morgen gikk turen ut på sjøen for å lete etter sil. Det viste seg å være mer utfordrende enn vi hadde trodd. De store mengdene hadde ikke kommet inn med vårvarmen enda. I tillegg var det mengder med sei og torsk under de stimene vi fant og stakk av med de silene vi fikk til å bite. Utover dagen tok vi litt pause fra silfiske for å se om det var noe flatfisk i området. Det nappet konstant og Daniel flekket opp en ny pers på rødspette på 1,5 kg.
Utenom at Daniel mest sansynlig mistet en, skjedde det fint lite. Bergensgutta hadde heller ingen suksess etter sil. Tilbake på hytta hadde gutta disket opp en fantastisk hjortestek middag. Det er viktig å kose seg på tur også.
Etter hvert som mørket meldte sin ankomst dro vi til en ny molo hvor muligheten for strandtangbrosme skulle være større. Før vi fikk satt ut stenger så vi flere store tangstiklinger som tok oppmerksomheten vekk fra ura. Daniel fisket opp en fin en over gullmedaljekravet til artsfiske.com, og det ble flere mellom 10 og 15 gram.
Vetle var først ut med molostengene. Det var ikke mulig å fiske på utsiden pga sjøen. Allikevel tok det ikke lang tid før tangbrosmene meldte sin ankomst. Jubel ble brått byttet til sukk da første fisk viste seg å være femtrådet tangbrosme. En art Vetle hadde fra før. Han fikk en femtrådet til før det hang på en større tangbrosme. Denne var av riktig sort, men da viste det seg også at den første var en strandtangbrosme allikevel. Ny art i boks. Alle fikk hver sin strandtangbrosme og vi tynte kvelden så langt det gikk.
Etter å ha vært ute til det nesten ble lyst igjen tok det naturlig litt tid å komme utpå igjen. Vi måtte bare innom butikken etter litt proviant og støte på den lokale spionen.
Været var blitt noe varmere, men ikke det solskinnet som først var meldt. Vel utpå hadde Espen allerede fått tre sil i båten. Alle tre ble anslått til å være storsil, men troa på mulighet steg hvertfall betraktelig. Sjøen var en god del verre enn dagen før. Skvulpete sjø gjør selv båtvante ugne. Vetle slet betydelig, og vi måtte stadig vekk finne le. I bølgene var det heller ikke lett å få god kontakt med ekkoloddet til å se stimene. Formiddag blir til ettermiddag og vi tar turen bort til Espen og Henrik som ligger ankret med elmotoren. De melder om silaktivitet rett under båten. Heklene ble sendt rett ned og ikke lenge etter er det fisk på alle sine hekler! Daniel starter med tre storsil som er ny art på han, jeg feilkroker en uflekka og Vetle får vel begge. Herfra og ut er det bare å bagge. Det biter på hvert nedslipp og vi kan fylle heklene. Vi prøver større hekler for å se om vi kan få noen skikkelig store, men de biter like bra uansett. Vi får et par timer med fantastisk silfiske med høyt snitt! Alle får hver sin uflekka med snitt vekter på 80-120 gram, mens storsilen ligger på 60-100 gram.
Tilbake på brygga får vi kontroll av Asgeir at alle kan krysse ny art. Noe mer fiske blir det ikke. Alle happy med nye arter og perser. Vi avslutter kvelden med tacomiddag før vi setter turen hjemover dagen etter. Vi retter en stor takk til Asgeir for å legge oss på rett vei, teknikk og identifisering. Slikt pionerarbeid er gull i oppdagelsen av nye arter.
Thore som fikk krysset av arten i fjor, brukte himmelspretthelgen til å gnu etter piggkutlingen i Lysefjorden. Desverre ser de kjente plassene ut til å ha fått seg en skikkelig knekk. Været var det ingen ting å klage på, men fiskemessig var det ingen ting å melde tilbake om. Rett og slett steindødt.