Jakten på 130 – Mullefeber

Skrevet av Joakim Øvrebø

Hei, dette blir første  blogg inlegget eg skriver da eg er blodfersk i klubben.

Litt om meg selv:
Joakim Øvrebø.
19 år
Kommer ifra Bokn
129 arter, kanskje 130 etter denne turen?

Forord:
Har et litt “love hate” forhold til mulla. Eg syntes dem er drittkule, og eg elsker å se på dem i akvarium. Men samtidig er eg enda sur på den. Dette gjør at mulla får en (urettferdig?) status som “hatsfisk” for min egen del.

Dette er fordi eg mistet en seint i 2023 (samme natta eg fikk en rødknurr) dette hadde da blitt art nummer 91, men den datt av. Siden dette har eg leita endel her og der etter mulla. Uten å se dem..

Er enda traumatisert av denne hendelsen..

Etter å ha sett rapporter om mengder med muller litt overalt, både Danmark, Sverige og Norge ble mullefeberen litt for høy.
Va ganske kjapp til å avtale helgetur med fint selskap iform av en stk Carl Otto.

Før turen bestemte eg meg for å leite etter mulle på hjemmebanen, som resulterte i at eg fant 3 store muller..
Her begynte mulle feberen å bikke farlige nivåer..

Turen begynte 17.00 på fredagen etter han kom kjørende ifra Os. (en stk Carl Otto)

Med seg hadde han en annen artsfisker i form av Peter.

Absolutt alle manglet mulle så vi hadde rimeligt høye forventninger. Carl otto manglet i tilegg ansjos som også var i området der nå. Ellers var det muligheter på et par andre nye arter på dem begge.

Etter en kjapp tur innom Meny for å skaffe litt artsfiske mat (usunt som faen) satte vi kursen mot Oslofjorden.

Kom frem til plassen rett over midnatt og var ganske raske i vannet. Første mullene dukket opp veldig fort, og eg fikk fisket veldig bra på en. Den tar relativt kjapt, men faller av på vei opp gjennom vannet (akkurat samme måte som forrige) og forsvinner. Kjente på følelser og tvangstanker eg ikke hadde kjent siden sist eg mistet en av dem. Går litt videre og får fisket på en til, denne tok, og ble faktisk med heile veien opp i vinduet. Før eg rekker å feire sikrerer eg den oppi en boks med lokk. Art nummer 130 var i boks. Bokstavelig talt..

En liten stund etterpå hadde både Peter og Carl Otto fått hver sin.

Da va det videre til et annet prosjekt nemlig stor havnål og andre nåler. Eg har dem, men dem 2 andre har ikke alle artene. Etter litt leiting og mye fisketid fordelt på mange nålefisker finner Peter en stor havnål som tar veldig kjapt.

Etter litt leiting og myeee stress med å finne mysis får Carl otto endelig havnålen opp. Etter dette va gjort va det rett i sengs for gode 4 timer søvn..

Da vi våknet tok vi turen rett til indre Oslofjorden på jakt etter ansjos, som Carl otto manglet. Ansjosen var grei å få fatt i, og ble da turens tredje nye art for hans del.

Fikk slappet litt av før turen gikk videre til en annen plass i Drøbak der Espen og Thore hadde gjemt seg.

Der fikk eg nappet opp min andre mulle for turen på 9.31g.

Dette er jo knøttliten i forhold til hva dem kan bli, men litt større en gjennomsnitts sizen vi fant.  Litt utover kvelden ble det en mulle til på meg, før vi stakk videre for å leite etter glasskutling som vi fikk tips va der. Den var ikke interessert.
Etter en “god” natts søvn ble eg vekket av Thore som ristet i teltet..

Ble litt leiting etter nålefisker på dagtid, og Peter får sikret seg liten kantnål som ny art. Etter dette begynte vi den lange turen hjemover.

Rimelig fornøyd med nummer 130, og en knall kjekke tur!