Sør om våren

Gode rapporter skal ventes lenge på, og det skal de mindre gode også!

Påsketurnè

Galskap Sør (undertegnede og Svenn-Jonny) fikk ikke fisk i vinter, så fiskeåret begynner med en tur til Dørvika. Jeg har egentlig hatt litt angst for dørvika etter av vi lå på dregg der i 12-15 timer da vi skulle fiske liten fløyvisk, men iom at jeg mangla både flekka fløy og piggkutling så ble det en ny tur. Fyen mangla flekka fløyfisk, piggkutling og småvar. Bla, bla, noe, noe

Vi fikk narra med oss Håvard «Totenkopf» Broberg på turen. Andre som hadde meldt interesse falt fra etter som det nærmet seg avreise.

Det knaka i sømmene på V70en til Fyen etter at vi fikk gnudd inn to gummibåter med årer, dregg, skipskiste med bl.a ekkolodd, kaffetrakter, flytedresser og latterlige mengder fiskeutsyr. Heldigvis fikk stengene plass i takboksen.

Første stopp ble Frafjord i pissregnet. Målet var en kloskate til Fyen, som mangla arten. Kloskate fikk han temmelig kjapt, og ikke så lenge etter fikk jeg også en liten en. Ellers fikk begge div kjafs og et par timer på øyet i forsetet. Deilig at fisken endelig sitter etter alt for mange turer til «bankersplassen»!

Neste morgen gikk turen til Dørvika, og Håvard satte stemninga på telefon: «Je håper itte at det blir vading, for jeg fant itte vadera mine, men itte så rart, for mens je lette etter vadera så fant je att vaskebytta mi i frysern».

Det ble ikke noe vading. Det ble derimot noen dager i pissregn og vind, dregga opp i små gummibåter på jakt etter storfisk. Akkurat sånn det bør være!

Og vi var ikke alene! Oppi skråninga la det et tunneltelt som viste seg å inneholde artsfiskere (selvfølgelig) og nye bekjentskaper. Tom Ole & Co var også innom vika noen turer.

Alle fikk flekka fløy og piggkutling, Håvard kunne i tillegg notere gapeflyndre og liten fløy som nye arter. Nattestid ble det kjøreturer til Dogbay, der det ble perset på buser og rognkjeks.

Lykketreff og like barn

På mystisk vis hadde vi ikke grid å skremme vannet av «de nye gutta i tunnelteltet». Før de dro spute de om vi hadde vært hos Kullin på Frøya. «Nei, det har vi ikke. Satt og prata om det i bilen bort, men det er dyrt osv…»: «Vi skal oppover om en måned og har to ledige plasser. Vil dere være med?» Det ville vi og sånn ble det.

Titran

Fulle av forventninger og friskt mot satte vi turen mot Trøndelagen. Inni hodene våre sto både mora, skjellbrosme, samt gigantiske eksemplarer av lysing og lange og venta på agnene våre. Været var imidlertid ikke helt enig med oss denne gangen heller. Suladypet utgikk begge dagene og vi ble isteden liggende lenger inne og bitre etter skjellbrosme.

Vi ankom rorbua, en nydelig plass til en overkommelig pris og møtte de andre håpefulle, bl.a Morten Løkholm, som hadde organisert turen og som hadde invitert oss med.

Dag 1

De som mangla spitz hadde en grei første dag, men mange fisk over gullkravet i båten. Ellers gikk det i småbrosmer og diverse hai.

Dag 2

Andre dagen begynte der første dagen slutta, bortsett fra at vind og bølger hadde tatt seg opp- Vå lå inni renna og bitra atter skjellbrosme, men uten resultat.

Etter 6-7 timer var alle temmelig motløse og lei, særlig de som hadde blitt grønne i trynet og ofra litt til Neptun. Vi dreit i hele skjellbrosma og trakk til noen grunner for å jigge sei og lyr isteden. Selv om det ikke ble noen kjemper fikk mann bøy i stanga. Jiggfiske er og blir drittmorro!

Hjemveien

På hjemveien stoppa vi innom østlandet for å fiske og filme litt ferskvannsfisk for NMBU. Første stopp var Vormsund. Snøsmelting i fjella førte til høy vannstand og farga vann, så harren og de andre artene vi hadde håpet på uteble. Grytidlig på morgenen (17. mai, faktisk!) dro vi til Dynovika, først of gremst fordi Fyen hadde noe uoppgjort med asp og gjørs. For å gjøre en litt for lang historie kort; han har fortsatt noe uoppgjort med asp og gjørs. Hork, brasme, flire, mort og laue var på plass som vanlig.

Gjestmildt i Asker

Avslutter rapporten raskt med et minne fra Kasut. Vi stakk innom for å nappe opp noen solabbor og ble møtt av dette skiltet:

Uansett hvordan det går med utfisking eller rotenonbehandlingen av vannet, så ser det ut til at fisket i Kasut er over. Kan legge til at solabborskiltet ikke er satt opp av statsforvalteren, men av vedkommende som nå selger karpeguiding i vannet.