Endelig sjøis
Etter flere år med milde vintre kan det endelig se ut som det blir en ordtlig sesong med sjøisfiske. Fiske på isen i saltvann er noe helt unik. Du vet aldri hva rart som dukker opp og man kan effektivt og presist fiske over særdeles spennende områder. De siste årene har det vært voldsom utvikling på microfronten. Det gjør ikke sjøisfiske noe mindre spennende. Med ordtlig debut på sjøisen i slutten av januar i forbindelse med NM i sjøisfiske var det på tide å komme seg utpå igjen. Spennende fjorder på østlandet hadde begynt å islegge seg og vi måtte selvfølgelig være de første utpå.
Thore og Janette var de første utpå. Isen ble sjekket jevnlig utover og viste rundt 12cm. Isen var solid, men litt myk og lå så langt vi kunne se. Heldigvis var det såpass kaldt at vi var ikke bekymret for smelting i løpet av dagen. Undertegnede kom utpå litt senere på dagen etter et par æren som måtte gjennomføres. Da vi møttes utpå isen bevegde vi oss utover til et spennende område som har levert bra tidligere. Isen ble sjekket gradvis. Tykkelsen var stabil helt ut dit vi ville fiske. Den gynget litt så vi holdt litt avstand til hverandre i løpet av dagen.
Fisket startet relativt labert. Janette fikk registrert vekt på knurr og hvitting.
Etter hvert det helt av. Det var pir i alle vannlag og på bunn herjet hvittingen. Selv prøvde jeg 2 stenger pelagisk og 2 på bunn. Det var bare å gi opp. Ble en av hver. Mye løping mellom stenger. Fikk i hvertfall fyllt opp agnfryseren. Kom opp en godkjent makrell mellom all piren. Klokket inn til 1060g. Noe som faktisk er pers.
Slik fortsatte dagen. Pir overalt og hvitting på bunn. En og annen øyepål kom også opp. Da solen gikk ned tuslet Thore og Janette hjemover. Jeg derimot hadde en klar target i bakhodet. 6 år siden klubbkompis Daniel fikk klubbens første har det blitt mange turer etter den. I skumringen kom fjordens signaturart. Småflekket rødhai.
En søt liten sak på 830g. Med mørket forsvant hvittingen. Det gjorde det litt mer avslappende utpå. Da hadde jeg mulighet til å sette meg og slappe av. 3t inn i mørket ser jeg stangen bare stå å gynge. Tydelig at det var noe på og tilslag ble gitt. Kjente med en gang at det var noe annet enn hvitting. Tyngden var bedre, men fighten var ikke mye å skrive hjem om. Da fisket kom til synet i hullet ble jeg lettere sjokkert. Er det virkelig sant? Hodet opp av hullet og jeg flekker den raskt opp på matta og jubler så sikkert alle boende rundt hører meg. Endelig sitter den. Art #142.
1410g og 75cm. Målet var nådd. Det var kaldt som fy og rett og slett ikke vits å fiske lenger. Etter et par raske bilder forsvant fisken ned i hullet igjen. Det var en fryd å gå hjemmover mens alle andre gikk i teina. Gledelig start på sesongen kan man si!