Påsketur til Sørøya
Foto: Kristoffer Nordvall
Det er på tide å blåse liv i bloggen igjen. Sørøya er kjent som storfiskens rike. Alle arter blir store, og spesielt torsk og kveite er trekkplasteret til campene. Folk flest vil sikkert derfor tenke at vi er komplett idioter som velger å kjøre fra Oslo på vinteren etter arter i andre enden av skalaen. For 3 år siden hadde vi en fantastisk påsketur med flere torsk over 30kg, kveite på 50kg og rødspetter over 60cm. Vi traff ikke så veldig på vanlig ringbuk, og lodda var det nesten ingen av. Det var derfor disse to som skulle ha hovedfokus på årets tur. Espen hadde lodde fra før, men manglet ringbuk. Jeg fikk ringbuk sist, men manglet lodde, mens Thore manglet begge artene. Fangstrapportene inn mot turen ga indikasjoner på store mengder lodde, så troa var på topp. Begge arter krever gode værforhold. og Sørøya er et værhardt område, så mye skal klaffe for full suksess.
Fordelen med bil er å fleksibilieten til avreise. Etter meldinger om mye vind, ble avreise flyttet fra lørdag til palmesøndag. Vi kom oss avgårde søndag morgen, og etter rundt 24 timer i bil var vi framme ved fergekaia i Øksfjord. Vi hadde ikke timet det med fergeavgangene, og måtte vente en del timer før kunne ta båtturen over. På Sørøya hadde vi booket overnatting og båt hos Sørvæs Gjestehus.
Daniel Lindblom som driver campen er meget imøtekommende og var super fleksibel for oss. Vel framme etter 30 timer i bil, var det egentlig bare å pakke ut før det bar ut å kikke etter vanlig ringbuk. Nesten samtlige fangster av arten er fra Sørøya. Ringbuken er nattaktiv og foretrekker kaldt vann. Det virker som de forsvinner når vannet blir varmere enn 3 grader. I og med at tidevannet har store forskjeller i Nord-Norge så konsentreres fisket rundt lavvann. Vel framme på plassen tok det ikke mange sekunder før jeg spottet en ringbuk på farten. Thore fikk fiske på den, men det ville ikke bite. Vi så rundt 6stk den kvelden, men desverre ville ingen bite. Etter et par timer begynte vannet å bli for høyt og det var på tide å få seg litt ordtlig søvn i en seng.
Tirsdag var det ut etter lodde.
Lodda kommer fra Barentshavet inn mot kysten til Troms og Finnmark og når som regel land i mars måned. Lodde er en engagsgyter før den dør. Det kan derfor variere en del i mengder, samt når den kommer inn. Det gjør det utfordrende å satse etter. Spesielt når den lever så langt nord. Lodde er er torskens viktigste byttedyr i disse områdene, og det kan derfor være lurt å lete etter lodde der det fiskes torsk. I tillegg kan man se etter hval og fugl som mesker seg med loddene. Selv om vinden hadde løyet var sjøen bølgete og ubehagelig å kjøre i. Ute på torskeplassene var det mye fugl, men lite aktivitet. Vi så lite torsk på loddet, og ingen ting som tilsa lodde. Etter noen timer valgte vi å kjøre inn mot campen for å ligge litt i le. Innenfor noen skjær steg plutselig bunnen rett opp på ekkoloddet. Vi trodde først vi kjørte over en skrent, men da vi innså at dybden var det sammen fikk vi store forhåpninger. Første nedslipp med sabiki tok ikke lang tid før jeg kjente små napp og tyngde. Opp kom tre lodder, men desverre alle feilkroket. Det måtte et par nedslipp til og justering av teknikk før de første riktig kroket kom opp. I tur og orden fikk både Thore og jeg krysset av ny art, henholdsvis #152 og #150 på stang i Norge. Espen noterte seg med ny pers, og vi kunne sikkert fisket hundrevis hver.
Vel fornøyd med å bli ferdig med lodde, prøvde litt etter flatfisk. Det var usedvanlig tregt. Ikke mye fangst å melde, men Thore dro til med en flott sandflyndre på 45,5cm. Desverre var den tynn som et ark, men dro allikevel vekten på 1kg blank. Selv fikk jeg endelig pers på gråsteinbit. En art som har unngått meg lenge. Persen var ikke mye å skryte av på 1,8kg, men en god forbedring fra 100g. Nå kan jeg også si jeg har like mange gråsteinbit som blåsteinbit (2 av hver. :p).
Etter en lang dag i båt var det på tide å komme seg inn til land før vi skulle ut å se etter ringbuken igjen. Forholdene var litt verre denne kvelden. Vi så allikevel 4stk, men heller ikke denne kvelden fikk vi noen til å bite.
Onsdag bar det ut på sjøen igjen. Thore ble igjen på land for å pleie ryggen, mens Espen og jeg satt turen etter skrei. Vi prøvde oss lenger ut enn dagen før, og fant skreien. Desverre sto de og trykket tett på bunn og var lite bitevillig. 9/10 var feilkroket, og ingen store. Vi fikk hvertfall fisket oss litt matfisk. På vei inn prøvde vi en time etter lodde for å se om vi fikk noen over 40 gram. Det virket som litt over 30 gram var maks i den stimen. Tilbake på land disket Thore opp middag med kjøttkaker før vi dro ut igjen etter ringbuken. Vinden var iskald og skapte trøbbel for oss. Det var vanskelig å se gjennom krusningene. Vi så kun 2stk før vi ga opp. I utgangspunktet hadde vi tenkt avreise dagen etter, men bestemte oss for å gi det en dag til.
Vinden hadde snudd på torsdagen. Vi droppet derfor tur på sjøen og heller ladet opp mot siste forsøk på kvelden. Siden det var blitt helligdager hadde vi kun to muligheter til å ta fergen tilbake til fastlandet. Enten 06:00 eller 17:45. Vi siktet oss inn på tidlig avreise fredag for å starte turen i dagslys. Siden vinden hadde snudd fikk vi nesten perfekte forhold denne kvelden. Vi så mange flere ringbuker, men så var det å få dem til å bite da. Etter litt fant jeg en som lå på et tareblad. Med litt hjelp fikk jeg holdt tarebladet i posisjon slik at Espen fikk fisket på den. Ringbuken tok tvert, men datt desverre av i luften!!! På fjerde kvelden skulle vi være så nære? Vi fortsatte letingen. Det virket som de var veldig stasjonære og dukket opp på samme område hver kveld. Tidevannet begynte å gå fra oss, men i siste innersving så vi en som hang på en blåskjellvegg. Espen fikk fiske på denne, og med litt lirking og presentering av agn hugg den plutselig. Denne ble sittende på og art #146 i boks!
Ikke det største eksemplaret, men ganske standard av de vi så. Vanlig ringbuk skilles fra kystringbuk med 4 nesebor, og at rygg og gattfinne går i ett med halefinnen. Etter at Espen hadde fått arten, så var det å gi vaderne over til Thore slik at han kunne øke sjansen sin siste halvtimen. Desverre spottet vi ingen flere. Allikevel må turen regnes som en suksess da alle fikk ny art. Det er ikke noe man kan forvente lenger når man nærmer seg 150 arter. Med fergeavgang 06:00 ble det kun noen få timer søvn før turen gikk hjemover. Tur/retur på 3600 km er det godt vi ikke regner kg pris på ny art på henholdvis 30 og 5 gram. De gale har det godt.