Påsketur til Stavanger

Påsketur er blitt tradisjon for Thore og undertegnede. Foruten et opphold i fjor og en tur til Bergen har Stavanger stort sett vært destinasjonen de siste 5 årene. Stavanger har et godt artsmiljø og en fauna med arter som skiller seg litt ut fra østlandet. For oss som kommet såpass høyt opp på artslisten innebærer det særdeles sære og målrettet turer. Hovedmål for turen var å få liten fløyfisk. Vi teamet opp med Sebastian Pedersen. Selv om Seb er lokalkjendis, manglet også han arten. Satsing etter liten fløy innebærer en 45min kjøretur fra Stavanger, fergetur og egen tur med båt for å nå plassen. Vi hadde satt av 3 dager i påsken og all inn på liten fløy dagtid. Nattestid var planen kikkfiske etter kule arter i håp om noen pers justeringer.

Skjærtorsdag gikk turen nedover. Heldigvis er det lite hyttefolk som skal sørover i påsken og turen gikk radig nedover. Vi stoppet i Tvedestrand for å se om regnlaua hadde våknet. Thore manglet pers på arten. Det hadde den ikke så da var det bare å sette seg i bilen igjen. Vel framme i Stavanger ved middagstider satt vi av båten hos Seb og fikk i oss nok kalorier for hele helgen med en fantastisk burgermeny på The Shack. Resten av kvelden gikk til tackle knyting mens vi ventet på skumring. Etterhvert som det ble mørkt dro vi ut for å teste vaderne. Målet mitt var panserulke og kanskje pers på piggvar. Thore fokuserte i båthavna med håp om noe forbedring. På stranden var vannet kaldt og relativt lite liv å se. Så en liten panserulke jeg fisket intenst på. Den nekten plent og til slutt klarte jeg å feilkroke den…. Panserulke er og forblir min nemisis fisk. Thore fikk vel kveldens eneste nevneverdige fisk. Pers på svartkutling.

Langfredag gikk turen inn til liten fløyplassen. Etter en kjøretur, fergetur, båtutsett og båttur var vi endelig framme ved plassen. Forholdene var rimelig perfekte med sol og blikkstille sjø. Ikke ofte det ser slik ut i Rogaland.

Vel framme ved plassen ble ankeret kastet og tacklene straks sendt til bunns. Spenningen var til å ta på. Skulle det være hentefisk og hvor plaget skulle vi bli av agntyver. Det kom raskt opp et par kutlinger i båten. Det skal være mye mudderkutling på plassen. En arten som enda ikke er tatt på stang. Mye grunn at den ligner veldig på sandkutling og lever vesentlig dypere enn fjæra.

Er nok høyst sansynligvis sandkutlinger, men et eksemplar er hvertfall sendt med Rudolf til kutlingeksperten i Kroatia.

Fisket videre vår umåtelig treigt. En og annen sandflyndre og vanlig fløy fikk se innsiden av båten. Det var ikke før et godt stykke utpå dagen av alles haker datt til gulvet. Seb som knapt hadde fått fisk stod plutselig med en micro var i hånden. Etter kort studering var det klart at han hadde riktig haill og gullhår i ræva og dratt opp noe smått usansynlig som en SMÅVAR! Kun tatt på stang en gang tidligere.

Småvar (Phrynorhombus norvegicus) er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir inntil 13 cm lang og lever fra 10-200 meters dyp. Den lever oftest på hardbunn og føden består av krepsdyr, mangebørsteormer og fiskeyngel. Det er den minste varen vi har og kun tatt 1 gang på stang tidligere. Noe som gjør fangsten noe smått sensasjonelt. Stemningen var euforisk selv om target hadde glimret med sitt fravær. Stemningen rakk på ingen måter å falle for ikke lenge etter hang det 2 små fløyfisker på slepet til Seb. Den største var uten til tvil target arten.

Den minste, kanskje den minste fløyen som noen ganger er tatt klarte vi derimot ikke å identifisere.

Kunne det være flekket fløyfisk? Inntil videre har vi ikke kommet noe nærmere artsbestemmelse, men ekspertene heller mot en særdeles liten fløyfisk hunn. Hunnfiskene er som kjent betydelig vanskeligere å artsbestemme i fløyfamilien ved små individer.

Med target og 2 nye arter i boks måtte vi rett og slett innføre fiskeforbud for dekksgutten. I kjent galskap stil kjører vi solidarisk opplegg på sære arter. Dvs at får man target arten går man ut av rotasjon inntil alle har krysset av slik at ikke en eller flere skal gå tomhendt hjem. Seb var heller ikke langt unna å måtte gå planken slik det ble foreslått av andre som hadde hørt om gullhåra hans. Liten fløy unngikk både Thore og meg denne dagen. Av agntyver var det vanlig fløyfisk, sandflyndre, svartkutling, gapeflyndre, sypike og hver vår nordlig knurrulke som dukket opp. På ingen måter plaget med småkrok på bunn. Thore fikk i det minste ny pers på NKU. Vi var ikke eneste båt som gnudde på plassen så tydelig at liten fløy på ingen måter er en hentefisk. Veldig hyggelig å hilse på Tom Ole and Charlie, kjente artspionerer innenfor miljøet.

Dagen gikk mot kveld. Target for oss østlendinger uteble. Etter transportetappene tilbake til Seb ble sofa og øl foretrukket framfor hodelykt og kveldsfiske. Vi prioriterte rett og slett søvn for å komme oss avgårde tidlig dagen etter.

Lørdagsmorgen ble startet med ny runde egg og bacon. Kan vel knapt få en bedre frokost enn det på artsturne. Seb ble ikke med tilbake til liten fløyfisken i og med at han hadde arten. Thore og jeg dundret inn til plassen. Sol, blikkstille vær og treigt fiske til å begynne med. Virket som det var mer vanlig fløy enn vanlig. Alle små hunnfisker ble studert nøye. Det var ikke før utover kveldingen at target arten igjen viste seg fram. I enden av slepet til Thore satt det en nydelig liten fløyfisk. Target art i boks!

Med target i boks for Thore var det kun meg som fisket. Igjen viste det seg å kun dukke opp en liten fløy og vi ble nødt til å kjøre ny tur/retur til liten fløyplassen. Lørdagsnatt og kveldsfiske utgikk foran sofaen igjen. Fornuftige folk som vi er ble søvn prioritert.

Søndagsmorgen. Ny mulighet, ny egg og bacon frokost. Skulle jeg endelig få litt stang inn etter det som har føltes ut som et stang ut år. Thore og Seb ble med inn, men valgte å fiske fra en brygge i nærheten i håp om litt perser slik at jeg fikk ha plassen for meg selv. I klassisk rogalandsk vær var det betydelig mer vind denne dagen. Ble forholdsvis utfordrende å ankre alene og treffe riktig plass. Fisket startet trådt som det hadde gjort de andre dagene. Vanlig fløy som mest plagsomme agntyv igjen. Utpå formiddagen hang det plutselig noe rart i enden. Det er ikke en sandflyndre var det første som slo meg, men hjernen klarte ikke akseptere at det faktisk hang en liten småvar på mitt tackel også. For min del en smått surrealistisk fangst. Før helgen var arten kun fanget 1 gang på stang tidligere. Nå var den fanget av 3!

Med sine hele 10,2cm var den 0,2cm lenger enn Sebastian sin. Desverre for min del var Seb sin betydelig tykkere og strakk vekten til 11,14g. 2g tyngre enn min. Begge knuste uansett nåværende norgesrekord og håper at Sebastian får fingeren ut og meldt inn sin. Med småvar i boks så gikk piffen litt ut selv om jeg ikke følte meg tilfreds. Den lille fløyen manglet jo fortsatt og den var jo target! Småvar stod jo ikke på listen over arter jeg noen gang hadde planer om å satse etter. Selv etter 3 harde dager og gnuing på plassen ville ikke fløyen komme opp for min del. Slukøret måtte jeg rett og slett komme meg hjemover. I det minste ble ikke turen fullstendig katastrofe. På vei hjem ble det kaffe hos Tom Ole og Charlie.

Tilbake i Stavanger var det blitt godt og mørkt. Vi satt fra oss båten og hentet hodelyktene. Måtte ha en siste kikketur i håp om noen nye perser før turen gikk hjemover dagen etter. Seb er gullverd med sitt ørne og infrarødeblikk å ha med på kikkfiske. Target var ny pers på hårvar og kystringbuk. Tok ikke lang tid før det ble spottet 2 hårvar av anstendig størrelse. Jeg fikk fiske på den første. Måtte balansere på en kjetting over vannet og lirke tangkutlingen ned mellom steinene. Hårvarer var ikke altfor vanskelig å be og snart sugde den til seg kutlingen. Utrolig kult å kikkfiske disse varene som ligger loddrett på steiner. Pers var det også. Gode 256g.

Med hårvarpers i boks ble Seb gira også. Det lå en stor ved siden av. Den var heller ikke vanskelig å be. Igjen dro Seb den tjukkeste varen. Denne dro vekta helt ned til 311g. Noe som gjør den neste største hårvaren tatt på stang i Norge.

Kystringbuken var vettskremte. Fikk ingen av de få vi fant til å bite. Noe mer spennende ble det ikke den kvelden.

På vei hjem mandagen tok vi et nytt stopp etter regnlaua i Tvedestrand. Siste dagene med sol og varme hadde tydeligvis gjort nytte. Plutselig var det blitt masse liv. Vi gnudde på en god time slik at begge fikk pers. Så var det bare å sette seg i bilen til siste etappe hjem.

Ellers retter vi en stor takk til Seb for soveplass, selskap og guiding!